Fornuftig
Troll-beslutning
(20/10-07) Regjeringas vedtak om å stanse
Troll Videreutvikling er så fornuftig som det kan få blitt, men samme
hvordan vi snur oss kommer r... bak, og termodynamikken går sin gang.
Av Jan Herdal
Oljeutvinningen på Troll, inntil nylig landets
nest største produserende oljefelt, er allerede
i fritt fall, og gassutvinning fra
oljedelen av feltet med tilhørende raskere trykkfall ville trolig ha
tatt knekken på den i løpet av få år.
Men, medaljen har alltid en bakside, og her
består den av gass. Troll Videreutvikling skulle ved siden av Ormen
Lange og Snøhvit ha stått for en vesentlig del (anslagsvis 10-12 mrd.
Sm3) av økningen i norsk gassutvinning. Også der er ambisjonene av det
Per Gyntske slaget.
Faktum er at norsk gassutvinning i årets første
8 måneder har falt med 1 mrd. standard kubikkmeter (Sm3) eller
snaut 2 pst. siden samme periode i fjor. I fjor endte gassutvinningen
på totalt 88 mrd. Sm3.
Antar vi at Ormen Lange og Snøhvit etter hvert
tilfører samlet 20 mrd. kubikkmeter/år, kan det følgelig bli store
problemer med å nå en topproduksjon på 110 mrd. Sm3, og toppen vil
trolig inntreffe et sted rundt år 2011-2012, om ikke før. Det avhenger
i hovedsak av hvor raskt de to nevnte nye feltene når platå.
Men - fra da av synker ikke bare oljen, men
også gassen.
Oljemafiaen opererer fortsatt med en
topproduksjon av gass på 140 mrd. Sm3. Det sier alt om disse folkas
troverdighet. Dette tallet figurerer også i offentlige
publikasjoner, seinest i Faktaheftet 2007, men det offisielle målet er
visst fortsatt 120 mrd.
I så fall bommer direktoratet bare med ca. 10
pst., og det er vel å betrakte som ren innertier for dagens
prognosemakere.
Langt verre er det at direktoratet i sine
figurer framstiller det som om toppnivået kommer til å vare nærmest
for evig tid framover. Det er slikt som virkelig fører det norske folk
bak lyset.
Gasskraftverkene på Mongstad, Kårstø og
Tjeldbergodden kommer - om de alle blir satt i drift - samlet til å
stjele ytterligere 3-4 mrd. Sm3 av gassens eksportvolum. Dette blir en
gradvis økende belasting etter hvert som samlet utvinningsnivå synker.
Netto eksportvolum av gass vil etter alt å dømme ganske raskt være
tilbake på dagens nivå.
En vesentlig del av krafta skal etter planene
pumpes ned igjen i borehullene i form av trykkstøtte for å bremse
fallet i petroleumsutvinningen.
Uavhengig av hva som skjer på land, øker
energiforbruket på sokkelen, primært i form av totalt urenset
gasskraft.
Det desidert viktigste norske bidraget i
innsatsen mot klimaendringene, og som langt overstiger alt hva vi
måtte finne på å fikle med av såkalte renseprosesser, er fallet i
oljeutvinningen på ca. 10 pst./år. Dette bekjempes paradoksalt nok med
nebb og klør av skiftende norske regjeringer.
Dersom hensynet til miljøet var det primære,
ville det enkleste ha være å droppe gasskraftverkene og la
termodynamikken og fallet i oljeproduksjonen gå sin gang, i stedet for
å konstruere et slags perpetuum mobile i et uansett fåfengt forsøk på
å opprettholde utvinningsnivået.
Energibalansen i denne virksomheten er dømt til
å bli stadig verre. Noen seriøse beregninger på når nullpunktet nås,
synes ikke å være foretatt.
Å bygge opp arbeidsplasser og infrastruktur på
gasskraftverk er som å legge inn selvskudd i norsk økonomi, med
utløsning om en ti års tid eller så. Det beste ville ha vært å selge
også denne gassen og bruke en del av pengene til å utvikle mer varige
energialternativ.
Ville en eneste av landets industribedrifter ha
blitt bygget dersom perspektivet var at krafta ble prisrasjonert
hinsides enhver mulighet for lønnsom drift innen 10 år?
|
