Det er diskusjon om når brutto råoljeproduksjon vil nå toppen globalt, men alle eksperter er enige om at utvinningen av lettolje for lengst har begynt å synke.

Oljeforsyningen i verden består av stadig tyngre olje, som ofte også inneholder mer forurensinger, ikke minst svovel. Dette har alvorlige miljøkonsekvenser, samtidig som det fordyrer destillasjonsprosessen.

Denne utviklingen illustreres av OPEC-vedtaket på møtet i Iran i mars 2005 om å endre sammensetningen av ulike referanseoljetyper i OPEC-"kurven". Tallet på oljetyper i kurven ble økt fra 7 til 11, men viktigere - oljen i kurven ble både tyngre og surere.

"Tyngden" i råolje måles i såkalt API-verdi. API står for American Petroleum Institute, som har utviklet systemet. Jo lavere API, desto tyngre olje. Alt mellom asfalt og 20 API er tungolje, alt over 40 API er lettolje.

Med det nevnte vedtaket økte tyngden i OPEC-kurven fra 34,6 til 32,7 API i gjennomsnitt, altså nesten 2 API-grader. Dessuten økte surheten (svovelinnholdet) fra 1,4 til 1,77 prosent, alså med 20-25 prosent. Vedtaket bekrefter egentlig bare en utvikling som allerede har funnet sted. I gjennomsnitt er OPEC-oljen ganske tung, f. eks. i motsetning til olje fra Nordsjøen og Vest-Afrika.

Flertallet av verdens oljeraffinerier er fortsatt rene destillasjonsanlegg. Kjørt gjennom et slik enkelt "standard"-anlegg kan den beste lettoljen gi inntil 3 ganger så mye bensin som tungolje.

Ved hjelp av ulike typer mer avansert petrokjemisk teknologi kan en få mer bensin ut av tungoljen. Slik teknologi er velkjent og har vært i bruk lenge, men den er dyr og tidkrevende å bygge ut.

Fordi råoljen gradvis blir tyngre, blir det fra nå av trolig nødvendig med store, løpende investeringer i raffinerisektoren bare for å kunne få ut samme mengde bensin av samme mengde råolje.