Det var jo bare å vente på det. I en mannsalder har Storbritannia vært Vest-Europas største oljeeksportør, etter Norge. Nå viser de siste produksjonstallene at landet, for første gang på 30 år, igjen er blitt netto oljeimportør. Offisielt har myndighetene helt til det siste ment at dette først skulle skje i 2010.

Av Jan Herdal

Fersk statistikk offentliggjort av det britiske handels- og industridepartementet (DTI) viser at landets oljeproduksjon falt med 12,8 prosent i 3. kvartal 2005, sammenliknet med 4. kvartal 2004. Dette bekrefter opplysninger fra Energiekrise.de som vi allerede har publisert på dette nettstedet (se artikkelen Britisk olje- og gassproduksjon i fritt fall).

Sju nye marginalfelt er satt i produksjon siden september 2004, men det kompenserer ikke for produksjonsfallet i de eldre, store feltene. Også britene skraper bunnen av oljegryta nå, i enda større grad enn Norge.

Med en produksjon på 19,3 millioner tonn eller 152 millioner fat (1,7 millioner fat/døgn) tippet Storbritannia i 3. kvartal 2005 for første gang på 30 år over i nettoimportørenes rekker, med et minus for kvartalet på 19 millioner fat.

Seinere har det bare blitt enda verre.

I sin siste månedsindeks, offentliggjort torsdag 26. januar, skriver Royal Bank of Scotland ifølge IRNA (Irans pressebyrå) at britisk oljeproduksjon fortsatt preges av raskt fall som følge av økende modenhet og uttømming av feltene i britisk sektor av Nordsjøen.

Banken skriver at samlet olje- og gassproduksjon i november falt med 7 prosent i forhold til måneden før, og 14 prosent i forhold til samme måned for ett år siden. Oljeproduksjonen falt til 1,5 millioner fat/døgn i november, et fall på 125 000 fat i forhold til måneden før, og 238 000 fat i forhold til november 2004.

Gassproduksjonen viser en tilsvarende utvikling.

Britisk olje- og gassproduksjon har falt siden 1999, og det er offisielt antatt at landet blir nettoimportør innen 2010. Utviklingen har ført til at regjeringen Blair har gitt energisikkerhet ”topprioritet” i utenrikspolitikken, og landet kan meget vel bli nettoimportør raskere enn regjeringen forventer, ifølge bankens analyse.

Det stadiet har trolig allerede inntruffet på permanent basis – for som Bank of Scotland også skriver: De ekstra investeringene som har fulgt i kjølvannet av økt oljepris vil trolig bare bremse et fortsatt produksjonsfall, da de i hovedsak er rettet mot å ta i bruk små, marginale forekomster som tidligere var ulønnsomme.

I EU har Storbritannia vært den økonomiske "wonderboy" de seinere år, og innad i EU er suksessen ofte tilskrevet Blairs nyliberalistiske kontrareformer.

Det var bare rovdrift. Ingenting annet. Nå er festen over.

Landet er allerede i ferd med å slutte seg til "underskuddsligaen", der bl. a. Frankrike og Tyskland inntar prominente plasser, og utsiktene blir ikke nettopp bedre etter hvert som oljeproduksjonen faller videre.

Det er en tragedie for det britiske folk vi nå ser slå ut i full blomst - et resultat av kombinasjonen kortsiktig tenkning og rovdrift på verdifulle naturressurser.

For folk flest er gassituasjonen nesten verst. Over 40 prosent av landets totale energibehov dekkes av naturgass, og det er bygget opp en stor infrastruktur basert på gass ut fra de samme vage forestillingene som fortsatt gjør seg gjeldende i det norske politiske miljøet om at det finnes ”gass i store menger”.

Det har gjort Storbritannia til Europas desidert største forbruker av gass (se figur hos Gassco). Nå veit de ikke lenger hvor de skal skaffe gassen fra. Den eneste store nye forsyningskilda som er i sikte er Ormen Lange, men selv denne vil ikke gi ”mer” enn 20 milliarder standard kubikkmeter pr. år, under en femdel av et forbruksraseri på over 100 milliarder.

Figuren viser gapet som er i ferd med å oppstå mellom etterspørsel og britisk egenproduksjon av gass. Dette er et reint katastrofescenario - noen annen betegnelse finnes ikke på det.

Det kan synes som om det er denne desperate situasjonen mange ledende krefter her til lands formelig sikler etter å bringe dagens barn og unge inn i også i Norge. Det er i så fall ikke bare kortsynt – det er direkte kriminelt.

Og når det gjelder selve oljeproduksjonen: Storbritannia i dag er Norge om noen år. Det burde noen snart begynne å tenke på.