Da de siste månedstallene over
arbeidsledighet i USA nylig ble offentliggjort, orienterte NRK
Tekst-tv sine lesere om at det er 4,6 mill. ledige i landet. Av
statistikken fra USAs
arbeidsdepartement framgår at det offisielle tallet er 14,5 mill.
Slike ting er så utbredt i norsk
medieindustri at det ikke kan avfeies som bare inkompetanse og
dårlig journalistikk. Ser vi på mediedekningen totalt står vi
overfor en massiv, bevisst, systematisk desinformasjon for å
framstille virkeligheten i USA som en annen og bedre enn den er.
Det norske mediebildet av USA er
grunnfalskt.
Tallet NRK gjenga som totalt antall
ledige tilsvarer omtrent det antallet av de ledige som mottar
dagpenger, det vil si en tredjepart av totalen. Ordinær maksimal
dagpengeperiode i USA, som riktignok kan forlenges, er på bare et
halvt år.
Hva de øvrige 10 millioner offisielt
ledige lever av, kunne jo være en interessant journalistisk oppgave
for NRK, som har medarbeidere til stede, å finne ut av.
Men det fins mer i
arbeidsdepartementets statistikk for den som kan og vil lese.
Som vi ser av tabellen, økte den voksne
befolkning som danner grunnlaget for arbeidskrafta i USA fra 235,9
mill. i juli fjor til 237,9 mill. i juli i år, dvs. med 2 millioner.
Likevel ser vi at den registrerte arbeidsstyrken krympet fra
154,3 til 153,5 i samme periode, dvs. med ca. 800 000 personer.
Kategorien "ikke i arbeidsstyrken" har
økt fra 81,5 til 84,3 mill. personer. Arbeidsstyrkens andel av total
befolkning har falt fra 65,4 til 64,6 pst. på ett år. Andelen av de
som faktisk er i arbeid har falt fra 59,3 til 58,4 pst.
Bare på ett år har det altså "forvunnet"
2,8 mill. personer ut i det tomme intet. Dette er folk som ikke får
eller har gitt opp å få jobb. Men ved å holde seg til den "krympa"
arbeidsstyrken på 153,5 mill. og en registrert ledighet på 14,5
mill., kan Obama hevde at ledigheten ligger temmelig stabilt rundt
9,5 pst., noe norsk medieindustri gjerne holder med han i.
Legger vi på de 2,8 mill. som er ute av
arbeid og statistikk, blir tallet på ledige 17,3 mill., dvs. over 11
pst.
Som oljekrisa. no tidligere har vært
inne på må du aktivt ha søkt arbeid de siste fire uker for å bli
registert som arbeidsledig. De som ikke har gjort det, men anser seg
sjøl som ledige, avfeies som "marginelt tilknyttet arbeidsmarkedet".
Denne gruppa har det siste året økt fra 2,2 til 2,6 millioner.
Legger vi på denne kategorien, er vi
straks under 20 mill. ledige. I tillegg fins flere millioner som
tvinges til å arbeide bare deltid fordi de ikke kan få heltidsjobb.
At reell ledighet i USA er på 23 mill. eller 15 prosent er et svært
nøkternt overslag.
For øvrig kan noteres at av de
offisielt registerte ledige økte andelen langsledige (27 uker eller
mer) fra 4,9 til 6,5 millioner.
Den manipulerte offisielle
arbeidsledighetsstatistikken gir med andre ord et lite reelt
inntrykk av situasjonen. En annen indikasjon er antallet amerikanere
som lever av matkuponger. Foruten ydmykelsen, skal du være virkelig
fattig for å få matkort.
Antallet husholdninger i USA som er
avhengige av matkuponger har ifølge
Paper Money økt med 23 prosent det
siste året. Totalt er nå over 40 millioner USA-innbyggere avhengige
av matvarehjelp, tilsvarende ca. hver åttende voksne innbygger og
hvert fjerde barn.
Rundt Mexico-golfen har
søknadene om matkuponger skutt i
været etter BP-ulykken som verden har vært så rask til å glemme, som
følge av at både turisme, fiskerier og oljevirksomhet er rammet.
13 pst. eller 40 millioner av alle
amerikanere er ifølge offisiell statistikk fattige. Nesten 17
millioner barn lever i familier som sliter med å skaffe nok mat til
daglig. Også dette er tall som øker.
Velkommen til det moderne demokratiet, american style: Grafen
viser veksten i antall innesatte i USA. Statistikken går bare til
2006, men veksten har fortsatt siden.
Ifølge USAs justisdepartement var 7,3
millioner mennesker ute på prøve eller i fengsel i 2008, det siste
året det foreligger statistikk for. Frihetens hjemland har verdens
suverent
høyeste fengselsrate. Iran, Nord-Korea, Sudan, Kina - you name it,
alt blir barnemat i sammenlikning.
Barack Obama er allerede like forhatt
som George W. Bush var på slutten av sin andre presidentperiode.
Noen prøver å hevde det er fordi han fører en for radikal politikk i
et reaksjonært USA. Dessverre.
Obama har ikke bare mislykkes med å
innfri sine vage løfter. Det er verre enn som så. Amerikanerne i
nedre halvdel av skalaen har det dårligere i dag enn da han tok over
som president, og det er ingen utsikter til bedring.
Dette er ingen overraskelse for den som
kjenner kapitalismens karakter. Å tro at en figur i Det gale hus
skulle kunne gjøre noe fra eller til, er reinspikka vrøvl.
I USA som i verden forøvrig er
politikken okkupert av en klikk kyniske svindlere som utelukkende er
opptatt av egen bankkonto. At de sier en ting foran
mikrofonstativene og gjør det stikk motsatte på kontoret, er ikke
uttrykk for individuelle svakheter. Det er systemets natur. Det er
slik det funker.
I dag tjener gjennomsnittsdirektøren i
børsnoterte selskap i
USA 300 - tre hundre - ganger så mye som en ansatt på golvet. Det
heter demokrati.
Bare spør NRK.
