Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Den nasjon som ødelegger jorda si, ødelegger seg selv.
    Franklin D. Roosevelt, president i USA 1933-1945.

 

Utarminga av jorda

(16/4-07) Av og til kjenner du et visst slektskap med de sagnomsuste potetprestene, de praktiske herrens tjenere som for noen hundre år siden mot sedvane benyttet søndagspreika til noe fornuftig - å innføre indianernes potet som et nytt, glimrende kosttilskudd for en sultende, lutfattig og ignorant norsk befolkning.

Av Jan Herdal

Norge i dag må være blant de aller minst informerte land når det gjelder Peak Oil-spørsmål og oljesamfunnets herjinger med verdens økosystemer.

Mens den internasjonale bevisstheten og debatten om dette emnet skyter fart for alvor, og ikke minst Internett flommer over av ny kunnskap og innsikt, er det her til lands dødt.

Stein dødt - i medier, politikk og forskning.

Også det som går under betegnelsen "miljøbevegelse" synes fullstendig blank på området. Den er tilsynelatende totalt hekta på det nye dopet klimagasser og rensing av utslipp:

- Hallo, vi skal bare la industrien ta og rense litt, så kan vi fortsette omtrent som før.

Dermed er norsk miljøbevegelse effektivt redusert til kapitalens nyttige idiot, og så lenge dette fortsetter er det ikke mye vettugt å vente fra den kanten.

Leserne vil ha registrert at vi på dette nettstedet flere ganger heller har tydd til svensk miljødebatt, som har kommet atskillig lenger. Det gjelder folk som Gunnar Lindgren, Jakob Nordangård og Torbjörn Rydberg.

Ett viktig element som hittil har kommet i skyggen er den stadig pågående utarminga av jorda, og som vil bli ytterligere forsterket av økt sprit- og biodieselproduksjon.

Denne produksjonen vil ikke bare legge beslag på stadig større landbruksareal - den forutsetter i tillegg dyrkingsmetoder som vil forsterke presset på toppjorda - det vil si det tynne laget av matjord som er menneskehetens eneste garanti mot massesult og utryddelse.

På energiportalen EnergyBulletin er det i disse dager lagt ut et omfattende og grundig arbeid av Alice Friedemann med tittelen: "Peak Soil: Why cellulosic ethanol, biofuels are unsustainable and a threat to America".

Dette er det beste og mest etterrettelige jeg for min del har lest om emnet, og hele artikkelen burde ha vært oversatt til og publisert på norsk. Dessverre er den for lang til at jeg rekker over det.

Jeg kan derfor bare stole på lesernes allmenne engelskkunnskap og anbefale artikkelen på det varmeste. Du finner den her.