Klart svekket
utenriksøkonomi
(15/11-07) Statistisk Sentralbyrås
statistikk for oktober viser at norsk økonomi blir stadig mer
oljeavhengig, samtidig som oljeressursene svinner. Handelsbalansen
svekkes gradvis. Sakte bygges det opp til en frontalkollisjon.
Av Jan Herdal
Det er i hovedsak sterkt økende oljepriser som
i øyeblikket berger eksportregnskapet. Netto eksportvolum av råolje
falt fra 67 millioner fat i oktober i fjor til 60 millioner i oktober
i år, ned altså vel 10 pst.
Tross en formidabel prisvekst økte inntektene
av væskesalget (råolje, kondensat og NGL) dermed bare helt marginalt,
fra 27,1 til 27,4 milliarder. Oljeinntektene var faktisk høyere i juli
i fjor.
Men gassen økte med 18,5 pst, fra 11,7 til 13,9
mrd. Samlet petroleumseksport økte dermed fra 38 til 41 mrd. kroner,
langt under oljeprisveksten i perioden.
Vi ser at gass økonomisk sett etter hvert har
klatret til å utgjøre vel halvparten av oljesalget. Denne
tyngdeforskyvningen vil fortsette, som følge av fremdeles noe økende
gassutvinning og fallende oljeutvinning. Men den ca. dobbelt så store
oljedelen er avgjørende for økonomien, og gassen har ingen mulighet
for å kompensere.
Samlet eksport i oktober i år var 71,1 mrd.
kroner, mot 67,5 samme måned i fjor. Petroleumsdelen utgjorde over 57
pst., og stod for nesten hele eksportveksten.
Importen økte fra 40 til over 48 mrd. kroner.
Selv om vi tar bort en militær fregatt, er den på 44,8 mrd. kroner.
Det er ifølge byrået den høyeste import som noen gang er registrert,
og en vekst på 12 pst. i forhold til samme måned i fjor.
Uten oljen gir dette et underskudd på 17,7 mrd.
kroner, mot 11,3 for samme måned i fjor. Underskuddet uten
oljevirksomheten er på 107 mrd. hittil i år, mot 81 mrd. for samme
periode i fjor.
Samlet er overskuddet på handelsbalansen med varer svekket
fra 27,5 til 23,6 mrd., eller med
14,4 pst. i oktober, og fra 316 til 273 eller 13,5 pst. hittil i år.
|
