Surrealistiske vindmølleplaner
For optimistisk: I september i fjor satte vi opp denne skissen
over norsk råoljeproduksjon de kommende år. Det har gått ett år, og
faktisk produksjonsutvikling så langt viser at snart kan historikken
(stiplet vertikal linje) flyttes ett årshakk mot høyre i bildet. Dvs.
- fallet for olje og kondensat kommer i år trolig til å bli enda noe høyere
enn de 12 millioner/år som her er benyttet, slik at fallinjen for tida
faktisk er vel optimistisk. Og hva er så energipolitikerne på
Stortinget opptatt av i denne situasjonen? Jo, å planlegge gigantiske
havvindmøller for elektrifisering av sokkelen!
(15/10-07) Det er ikke bare folk flest som
føres bak lyset av oljedirektoratets håpløse skjønnmaling av norsk
oljeframtid. Det gjelder åpenbart også
beslutningstakere, og i slike tilfeller kan det få potensielt
katastrofale konsekvenser.
Av Jan Herdal
Et flertall av det norske folk foretrekker
fortsatt utbygging av veier i stedet for jernbane, ifølge en fersk
meningsmåling. Det er fordi myndighetene ikke har gjort jobben sin, og
informert om den faktiske oljesituasjonen både i Norge og i verden
forøvrig.
Ifølge Dagens Næringsliv mener nå også Aps
energipolitiske talsmann Tore Nordtun at
vindturbiner til havs kan bidra til å elektrifisere oljevirksomheten,
og dermed til redusert utslipp av klimagasser.
Tidligere har Åslaug Haga, Sp, og Heikki Holmås,
SV, gitt uttrykk for det samme.
Nordtun varsler en rødgrønn storsatsing:
- Staten må gå tungt inn i forskning, prosjektering og
utvikling av havvindmøller, sier han til Dagens Næringsliv.
Nordtun tror, i likhet med
storparten av det politiske miljøet forøvrig, åpenbart at norsk
oljevirksomhet er noe som kommer til å pågå i stor skala svært lenge.
Ingen kan avvise at
generering av elektrisitet fra vindturbiner til havs en gang kan bli
en god idé, la oss si den dagen norsk vannkraft koster tre ganger så
mye som i dag.
Men dersom formålet med slike
turbiner primært skal være å elektrifisere oljevirksomheten,
er det best å glemme hele prosjektet fortest mulig, før milliardene
begynner å rulle ut av vinduet for alvor. Nordtun og kompani er
allerede for seint ute. Alt for seint.
Hele resonnementet bygger på
feilaktige premisser. Den dagen da slike vindturbiner kan tas i drift,
vil det knapt nok finnes oljevirksomhet igjen å elektrifisere. For
ikke å snakke om kostnadene i forhold til den inntjeningen vi da har
på sokkelen.
Etter alt å dømme vil da Norge for
lengst igjen være netto oljeimportør. Ikke bare er dagens store
oljeinntekter borte, oljen er igjen blitt en nasjonal utgiftspost.
Hvordan vil det stå til med
gassen? Noe, men ikke så veldig mye bedre.
Om vi ser bort fra "fuglene på
taket" som kanskje kan være der ute: De sikre gjenværende
gassreservene vil ifølge oljedirektoratets ressursdatabase ved
årsskiftet være redusert til noe i overkant av 2 200 mrd.
kubikkmeter, og fra neste år av er det meningen at vi skal hente ut
120 mrd. av dette årlig.
Også gassutvinningen vil trolig
begynne å synke om ca. 3-4 år fra nå av, og fra da av gjør vi nok
klokest å regne med reduserte nettoinntekter også fra dette området,
tross utsikter til jevnt økende priser.
Men, lenge før slike vindturbiner
eventuelt måtte komme av tegnebordet, må også følgende avgjørende
spørsmål besvares på et vitenskapelig holdbart grunnlag, noe som det
hittil ikke er gjort noe forsøk på i det hele tatt: Vil det her være
noen mulighet for å utvinne mer energi i form av olje enn hva som
brukes i form av elektrisitet, noe som må være hele poenget med et
slikt prosjekt?
Arbeidshypotese: Neppe.
Her ser vi hvordan det ene
luftslottet legger grunnlag for det neste, og den ene feilslutningen
griper inn i den andre. Resultatet blir nærmest surrealistisk.
|
