(Oversatt av oljekrisa.no 5/5-06, og publisert med forfatterens tillatelse. Tom Whipple er også redaktør for ASPOs nyhetsbrev i USA.)

Washington oppdager oljekrisa

Første uke i mai nådde Peak Oil-fenomenet et vendepunkt. Det offisielle Washington begynner å innse at det har et problem. Men det oppfattes dessverre fortsatt mer som et ”dyr bensin fram til neste valg”-problem enn som konsekvenser av en gryende global oljemangel. Den første runden av forslag til løsninger rangerer dermed fra det bisarre til det ugjennomførbare.

Av Tom Whipple, Falls Church News-Press

Moroa startet søndag 30. april, rett etter at oljen hadde nådd 75 dollar fatet. Senator Arlen Specter foreslo økt skattlegging av oljeselskapene. Senatoren mener at myndighetene har tillatt for mange sammenslåinger av oljeselskap, slik at svekket konkurranse har medført økte priser.

Mandag erklærte presidentens talsmann Scott McClellan at Bush hadde bedt både energidepartementet og justisdepartementet om å undersøke om det foregår ”ulovlige manipulasjoner i bensinmarkedet”, og at presidenten neste dag ville offentliggjøre et sett av planer som følge av den høye oljeprisen.

Tirsdag morgen skrev Washington Post en artikkel om at presidenten og republikanerne i kongressen begynner å merke reaksjonene på høye bensinpriser. De frykter velgernes dom i november. Etter å ha intervjuet flere energieksperter, konkluderte avisa med at uansett hva presidenten måtte foreta seg for å øke oljetilførselen eller redusere forbruket, så vil det ta årevis før det får noen følbar effekt.

Seinere samme dag deltok presidenten på et møte i Foreningen for fornybar energi. Han sa her at han midlertidig vil stanse oljeselskapenes tilbakelevering av olje til de strategiske reservene, olje som de fikk låne under orkansesongen sist høst. Da dette representerer ca. 3 promille av USAs oljekonsum, er det få observatører som tror at det vil få merkbar effekt. Til og med The Wall Street Journal bemerket at effekten “stort sett vil være psykologisk”.

Presidenten har også instruert miljødepartementet om å utsette de nye bestemmelsene som stiller høyere krav til luftkvalitet, i områder der overgangen til etanol som tilsetningsstoff i bensinen vil medføre forsyningsproblem. Videre ber han kongressen om å ta tilbake 2 av de 10 milliarder dollar i skattelette som oljeselskapene fikk i fjor, og i stedet gi avgiftslettelser til de som kjøper hybridbiler.

Kommentatorene fastslo straks at disse tiltakene på ingen måte kan få ned bensinprisen, men de gjorde seg likevel så bra på tv at oljeprisen falt rett etter presidentens tale. I et anfall av oppriktighet, noe han skal ha ros for, sa Bush at “energieksperter spår at bensinprisen vil forbli høy i sommer, og at den vil være en vedvarende belastning for det amerikanske folk”.

Etterpå var det kongressens tur. I løpet av uka ble det lansert forslag om 60 dagers føderal “avgiftsferie” på bensin, en sjekk på 100 dollar kontant tilbakebetalt til skatteyterne, og høyere skatt både for oljeselskap og andre. Alt ledsaget av talløse pressekonferanser og fotosekvenser ved bensinstasjoner.

Ved ukeslutt var demagogien innlysende for så godt som alle. Etter for ett falt forslagene til jorda av egen tyngde eller under trusselen om veto fra presidenten. Forslaget om 100 dollar skatterabatt i hånda fikk hardest medfart. Både liberale og konservative så det som intet annet enn et forsøk på å kjøpe stemmer.

Dette forslaget var forøvrig knyttet til å starte oljeboring i freda områder, noe som ville ha tvunget demokratene til å stemme imot det rett før høstens valg. Dessuten skulle sjekken på 100 dollar deles ut til familier med ei inntekt på inntil 218 000 dollar (vel 1,3 mill. NOK. Overs. anm.), noe som fikk enkelte til å snakke om en ”ny definisjon av fattigdomsgrensa”.

Ett forslag gikk ut på å skjerpe kravene til bilenes drivstofforbruk, men presidenten sa at dette bare kan skje ved en gjennomgang av hele standardsystemet slik at USAs egen bilindustri ikke rammes for hardt. Ingenting er enkelt lenger.

Søndag møtte energiminister Bodman pressen for å forklare hvorfor bensinprisen har økt med 60 cent pr. gallon (ca. 1 krone pr. liter. Overs. anm.) i løpet av en måned. Bodman ser det som et resultat av Bush` vellykka innsats for å bygge enn sterkere økonomi, samt leverandørenes manglende evne til å møte etterspørselen. Han regner med at prisen vil forbli høy i to-tre år til, da tilbudet enten vil være på høyde med etterspørselen – eller da dagens administrasjon vil forlate kontorene og høy bensinpris uansett vil være noen andres problem.

I hele denne ordflommen finnes ingen henvisning til Peak Oil eller det minste hint om at dette kan være den virkelige årsaken til den økende bensinprisen. Men mange seriøse kommentatorer skriver likevel at det på grunn av den sterke økonomiske veksten er i ferd med å oppstå et gap mellom tilbud og etterspørsel. Økende erkjennelse av dette forholdet er selvsagt et steg i riktig retning.

Dessverre må vi lete forgjeves etter forslag om energisparing som et første, rimelig tiltak for å ta fatt på problemet. Det er innlysende at landet, mediene og lederne i Washington har en lang vei å gå før vi kan ta til med å diskutere det virkelige problemet og de reelle valgene.

Men uansett hvor surrealistiske mange innslag har vært - en dag vil trolig historikerne fastslå at i slutten av april 2006 påbegynte USA endelig en nasjonal debatt om oljepolitikk - for alvor.