Jo villere, jo bedre
(14/11-07) Jeg misunner ikke de som skal
forsøke å skrive noe fornuftig om de daglige, tilfeldige svingningene
i oljeprisen. Det lar seg helt enkelt ikke gjøre. Det viktige og
interessante er trenden, ikke fluktuasjonene, og den er opp.
Av Jan Herdal
For ikke å snakke om den såkalte ekspertisen,
som er med på leken straks dn.no eller E24 ringer. Felles for disse
forståsegpåerne har de siste åra vært en formidabel evne til å ta
konsekvent feil.
Hvis du for to år siden hadde våget å antyde en
oljepris i dag på 90-100 dollar pr. fat, ville du ha blitt ledd ut av
et samlet, enstemmig koppel av eksperter, myndigheter og oljemafia.
Jeg for min del må innrømme at jeg en periode i
fjor sommer trodde at utviklingen skulle gå enda noe raskere enn den
har gjort. Utviklingsretningen er og blir utvetydig.
Men straks du får en av disse tilfeldige
døgnfluktuasjonene ned, er de der igjen, med sine meningsløse
spådommer om billig olje. Hvorfor får de tillit, hvem gidder å feste
lit til sprøytet, og hvorfor holder de på med denne absurde leken år
ut og år inn?
Jeg er gammel nok i traden til å mistenke at
det må ligge økonomiske motiver bak å sende bevisst feilaktige
signaler ut i markedet. Det kan selvsagt også være tale om et mer
ideologisk fundert ønske om å "redde" et system som nå utsettes for et
stadig sterkere press:
- Opp med huet, karer, oljeprisen går ned og
snart er det vår, trekkfuglene kommer tilbake og utepilsen venter på
Aker brygge.
Nå er det "analytiker" Arnfinn Wigestrand i SEB
Enfaldiga, unnskyld, Enskilda, som ifølge Finansavisen i et notat
skriver at oljeprisen til neste år vil falle til gjennomsnittlig 55
dollar. Vi merker oss at Finansavisen har gjort det til rutine å spå
prisfall.
Hva bygger dette på? I hovedsak spådommen om
lavere etterspørsel i 2008 i siste månedlige Oil Market Report fra IEA,
offentliggjort 13. november.
La oss se litt nærmere på denne OMR. De
fundamentale fakta er følgende (oversatt fra engelsk av undertegnede):
"OECDs industrilagre falt med 29,5 millioner
fat i september, og japanske lagre til sitt laveste nivå på minst 20
år. Den totale OECD-dekningen falt til 52,8 dager, nær opp til
femårssnittet. Foreløpige data for oktober antyder videre trekk på 21
millioner fat i råolje- og produktlagre i USA, Japan og EU-16."
Dette er de foreliggende fakta, og de
peker vel ikke akkurat i retning fallende pris? Derimot spår
IEA synkende etterspørsel i 2008, nettopp på grunn av den høye prisen,
med 0,5 mill. fat/døgn til et gjennomsnitt på 87,7 mill.
For å ta den åpenbare motsetningen i
resonnementet først: Hvis høy pris reduserer etterspørselen, og prisen
faller til 55 dollar, er karusellen i gang igjen - etterspørselen
øker, og dermed prisen.
Men det er egentlig mer interessant å fokusere
på tallet 87,7 mill. fat i døgnet. Her bør
det stilles to spørsmål:
1. Hvem sier at produksjonen til neste år i det
hele tatt kan nå dette nivået, når den i år er i ferd med eller
allerede har stagnert på vel 85?
2. Hvem sier at den oljeeksporten som
OECD er så avhengig av i det hele tatt vil øke i 2008, når dens
foreløpige toppnivå var ved årsskiftet 2005/2006?
Det er rimelig å anta at det trengs et
atskillig sterkere fall i etterspørselen enn til 87,7 mill. fat for at
det skal få en litt varig prisvirkning.
Etter mitt syn er det nå bare spørsmål om hva
som kommer først - en dobling av oljeprisen eller det totale
økonomiske sammenbrudd av et system som har utspilt sin rolle. I det
sistnevnte tilfellet vil selvsagt Wigestrand og Enskilda få rett, og
vel så det.
|